4 sentrumsnære fotturer i Trondheim

Vil du ut en tur er det mange bynære fotturer i Trondheim å velge imellom. Her noen favoritter, godt tilrettelagt for både barnevogn og bevegelseshemmede.

Nå som det er særs viktig å holde avstand når man går tur må man kanskje tenke litt utenom boksen, og prøve nye løper, eller andre stier i de områdene man ferdes. Alternativt er besøk på kjente utfartsplasser på tidspunkt med lite folk å foretrekke.

1) Ladestien - den beste vårturen

Tur: 4 eller 8 km. Parkering: Rotvoll eller Ringvebukta Årstid: Vår - Høst. Tilrettelagt for: alle, men deler kan være noe problematisk for bevegelseshemmede.

Så snart snøen på Lade smelter tar det ikke lang tid før de første benytter anledningen til å dra til Ladestien. Du velger selv om du vil ta den store runden Rotvoll - Korsvika (ca. 8 km) eller den kortere turen fra Ringvebukta til Korsvika, alternativt Ringvebukta til Rotvoll, begge på rundt 4 km.

Den fotturen som har mest å "tilby" er nok Ladestien og for mange er en tur med Ringvebukta som utgangspunkt favoritten. Her er det tilrettelagt for at barna kan leke på lekeplassen og kaste stein i fjæra. i Sponhuset kan man slappe av, enten ute eller inne med vaffel og kaffe. Det er også tilrettelagt for grilling på uteområdet, og dette er flittig brukt sommerstid.

Ringvebukta med Sponhuset i venstre hjørne

Ladestien er populær blant Trondheims befolkning, blant annet fordi det er her det først våres. For å få mest ut av dagen og unngå mye folk bestemte jeg meg for å ta turen klokka 10 om morgenen. Det viste seg å være perfekt tidspunkt. Du har stien nesten for deg selv og kan nyte våren, fuglesang og sjøluft. Stien har tilrettelagt for en rast i bakken med bord og benker, mange med en flott utsikt utover Trondheimsfjorden. 

Bord og benker lang Ladestien

Ladestien har flere badeplasser Djupvika og Korsvika. Strekningen mellom Sponhuset og Ladekaia er for det meste lett tursti, men over Kjerringberget er det noe kupert terreng og kan være vanskelig for bevegelseshemmede.

Sånn ca midtveis mellom Ringvebukta og Korsvika kommer du forbi Polsmohula. Hula er en halvferdig bunker fra andre verdenskrig. Hulen er ca 100 meter lang. Vil du inn er det ikke noe problem da hula anses som sikker, men ta med hodelykt. Bunkeren ble brukt til oppbevaring av blant annet mat og ammunisjon. Bunkeren er en av mange anlegg fra andre verdenskrig langs stien.

Polsmohula

Ladekaia er et serveringssted ved sjøen (på Østmarkneset), ved Ladestien. De skiftet eiere nå i april, og grunnet koronasituasjonen er det et noe begrenset utvalg og begrenset antall sitteplasser. Det er imidlertid et fantastisk koselig sted, både i finvær hvor du vanligvis kan sitte utendørs (dette er pt. avstengt) og i skikkelig dårlig vår, hvor du kan sitte innendørs og se på regn, vind og sjø gjennom de store plexiglassvinduene. Når situasjonen normaliseres vil det igjen bli mulig å sitte ute. Det legges også opp til servering av et variert utvalg av lunsj- og middagsretter så snart situasjonen normaliseres. Den populære Ladekaiaquizen blir også videreført.

Ladekaia mottok Byggeskikksprisen 2016.

Ladekaia

Kaianlegget ble satt opp av det Vestlandske petroleumscompani og under  andre verdenskrig brukt av Sperrwaffen.

Ved kaia er det også gode fiskemuligheter for den som ønsker å prøve fiskelykken.

Talerøret er ikke egentlig en del av Ladestien, men ligger like i nærheten, ved Ormen Langes gate. Den ble gitt til Trondheim kommune i forbindelse med 100 årsjubileet til NTNU. Roperten er 18 meter lang og meter seks i diameter på det bredeste. Talerøret er blitt til gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagmiljø på NTNU. 

Gjennom røret ses Munkholmen i det fjerne. Talerøret er et yndet foto-/instragrammotiv, med og uten mennesker.

Talerøret i profil

Utsikt gjennom Talerøret

Turen langs Ladestien kan du godt kombinere med et besøk på Ringve museum og botaniske hage.

2) Langs fjorden - fra Brattøra til Ila

Tur: 1,5 km. Parkering: Brattøra. Årstid: vår - høst. Tilrettelagt for alle.

Dette er den mest bynære fotturen. Du starter fotturen ved Rockheim og Brattøra. Utearealet rundt om Brattøra her moderne kunst som kan utforskes.

Her holder også Simens isbar hus, og isbaren er en god motivator for å legge turen nettopp hit. Foruten mange ulike issorter, serveres belgiske vafler, milkshakes og annet godt. På en godværsdag er er det ofte kø her.

På Brattørkaia kan du da sette deg ned på benkene langsmed kaia, og mens du spiser is eller noe annet godt, kan du se på båtene i havna og ut mot Munkholmen. Herfra går turen bort til Sjøbadet. Foruten fjordbading og tre stupebrett har Sjøbadet også badstu for bruk vinterstid. Sommerstid, det vil si fra 1. juni til 31. august, er Sjøbadet åpent for alle.

Fra Sjøbadet følger veien parallelt bilveien til Ila. Langs hele veien ser du Trondheimsfjorden, Munkholmen og de karakteristiske møllene på Ila. Deler av veien er nær Nordre avlastingsvei og på dager med stor trafikk og kø kan nærheten til veien være noe sjenerende.

Mellom Sjøbadet og Ila er det laget en utstikker av betong og stål ut i fjorden et flittig brukt fotomotiv.

Etter noen hundre meter kommer du til til Skansen fyr hvor Trondhjems Seilforening har sine lokaler. I moloen ligger en rekke seilbåter og Lille-Skansen som ligger like ved har både ute- og innendørs servering. Stedet er blant annet kjent for sitt rekesmørbrød.

Svingbrua på Skansen. Skansen gå og sykkelbru binder Brattøra sammen med Ila. Ved Skansen er det et parklignende område med benker, grill og strandvolleyballbane. Byggeskikksprisen 2015 gikk til Brattøra Friområde med svingbrua og Sjøbadet.

3) Estenstadmarka - Strindamarkas perle

Tur: ca. 1,3 km. Parkering: Bekken. Egnet for alle. Årstid: alle

Turen til Estenstadhytta går gjennom Strindamarka og du kan ta turen til hytta fra ulike startpunkter. Utgangspunktet for denne turen er Bekken og du følger Estenstadvegen, en godt utbygd grusvei, opp til Estenstadhytta. Fotturen passer for alle, mosjonister, terrengsyklister, familier med barnevogn og bevegelseshemmede. Da veien er brøytet og åpen for ferdsel også vinterstid, er det mulig å ta turen hele året. Vinterstid er det et populært skiområdet. Du kan også ta med akebrettet opp og kjøre nedover.

 Langs løypa er det flere muligheter til å sette seg ved bord og benker. Den første muligheten gis etter ca. en halv kilometer ved Kvernstugguplassen, hvor det er anlagt en skogslekeplass.

Nedenfor Tømmerholtet gård kommer du til Tømmerholtdammen, som har muligheter for å bade og grilling.

Målet er Estenstadhytta. Her er det åpent både vinter og sommer med matservering. I tillegg tradisjonsmat som saltkjøtt og potetstappe og grøt serveres også annen mat som kanelboller. I tillegg er torsdagstacoen populær. Hytta har åpent alle dager unntatt mandag 11-16. Det er også toalettfasiliteter.

Dersom du har lyst på en litt annen tur, er det muligheter for mange avstikkere langs veien. Et yndet mål er turen til Månen, mye på grunn av at her er ett av markas fineste utsiktspunkter. I 2019 var Månen ett av kjentmannspostene til Trondhjems turistforening.

Månen

Turen til Estenstadmarka er den turen som ligger lengst unna sentrum. Nærheten til naturen er vel det beste argumentet for å ta turen innom Estenstadmarka. Enten du drar innom Estenstadhytta eller tar turen innom en av de mange mindre stiene i marka.

Du kan også velge å ta turen til Burmaklippen, eller Litj-Trolltunga om du vil. Du starter da ved enden av akebakken ved Bekken parkeringsplass og går skogsstien.

Etter ca. en halv kilometer kommer du til Burmaklippen. Klippen er et populært fotomotiv og herfra har du utsyn over deler av byen og Trondheimsfjorden.

Det sies at klippen fikk navnet sitt av anleggsarbeiderne som anla Estenstadvegen, nettopp under Burmakrigen. 

4) Nidelvstien  - fra Nedre Leirfoss til Sluppen

Ca. 4 km. Parkering: Nedre Leirfoss. Årstid: Vår til høst.

Fredag ettermiddag og solen titter endelig frem, og denne gangen gikk turen til Nidelvstien og området mellom Nedre Leirfoss til Sluppen. Det var endel folk på området ved ankomst, men det var enda noen parkeringsplasser ledige. 

Nedre Leirfoss har et flott område med både lekeområde for barn, fiskebrygge som også bevegelseshemmede kan benytte samt mulighet for grilling og mating av ender. 

Området er blitt opparbeidet rundt Nedre Leirfoss kraftverk, et vannkraftverk fra 1910.

Mange barnefamilier benytter anledningen til å raste ved lekeplassen. Her holder også mange ender og måker til til glede for både store og små besøkende.

Stien er del av Pilgrimsleden og godt merket.

Veien er tidlig snøfri og brukes dermed av mange, turgåere, joggere, syklister og barnefamilier. Det er satt opp en rekke biehus langs stien og har man unger med seg på turen kan det være en ide å la de telle antall biehus. 

Stien er bred og fin, og ett av de første snøfri vandreveiene i Trondheim.

Det finnes mange muligheter for en rast. Foruten gapahuk og bord og benker kan du også være så heldig å finne benker som ligger helt i vannkanten.

Til tross for at veien ikke går langt fra bebyggelse og industri, ødelegger dette verken selve området, turstien og opplevelsen.

Jeg gikk turen til Sluppen, men du kan forlenge turen til Valøya (Tempe), ca. 7,5 km. Du kan også velge å ta turen den andre retningen, nemlig fra Nedre Leirfoss til Hyttfossen i Klæbu. Den løypa er litt over 20 km lang og ble vedtatt bygd i forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Trondheim og Klæbu.

Så hva skal man velge?

Det er utrolig vanskelig å rangere de fire turene, alle har sitt unike særpreg. Alle er bynære og lett å komme til. Ladestien med sine bukter og viker, Brattøra og promenaden langs sjøen, Estenstadsmarka og dets mange turstier og Nidelvstien som svinger seg langsmed Nidelven.

Av de tre sentrumsnære turene er nok turen til Estenstadsmarka den jeg liker best, ganske enkelt fordi det er turen du kan ta alle årstider og dermed også er den turen med mest mest variasjonsmuligheter. Det er mulighet til både skigåing, aking og bading og du kan velge mellom mange ulike småstier. Sist, men ikke minst, er det her du er nærmest naturen, og husk Friluftslivets koronavettregler.

Hva er din favoritt?

Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er et betalt blogginnlegg.

Her finner du flere innlegg om Trondheim